Mynter- Tre konger i perioden 1741-1777

Myntkrise for Kong Christian VII

På slutten av 1700-tallet var det Christian VII som regjerte Norge. Christian VIIs tid som konge var ingen god periode for kongeriket. Hovedinntektskilden, kongens sølvgruver på Kongsberg, hadde sørget for enorme overskudd i over hundre år. 

Men i løpet av få år var situasjonen i ferd med å endre seg, og mengden sølv som ble utvunnet sank drastisk. Nedgangen i sølvutvinningen på Kongsberg førte til to kriser på en gang. For det første ble kongens og statsmaktens finanser alvorlig svekket. For det andre begynte det å oppstå en akutt mangel på mynter, noe som fikk alvorlige konsekvenser for landets handel og vandel.

​

Skulle brennevin løse krisen?

Den alvorlige mangelen på sølv gjorde at kongen måtte se seg om etter andre metaller å lage mynter av. Datidens alternativ var kobber, men kongen hadde ingen kobbergruver. 

Det var da kongen kom på en gode idé. Landet var jo fylt med store kobberkjeler, som ble brukt til hjemmebrentproduksjon. Dette representerte en betydelig mengde kobber, og disse kjelene kunne vel komme til nytte!

Fyll og alkoholisme var et betydelig samfunnsproblem. Kongens idé gikk ut på å forby privat alkoholproduksjon og beslaglegge kobberkjelene. Kobberet fra kjelene kunne han så smelte om og bruke til myntproduksjon. 

Til tross for at kongen selv drakk som en svamp, beordret han politiet til å bøtelegge hjemmebrenning og til å inndra alle brennevinskjeler. Christian VII har ikke fått noe godt ettermæle, men i myntpolitikken var han ikke så dum! Sjelden har vel en mynt kommet til på en mer kreativ måte!

​

Christian VIIs årstallsforfalskning

Den underlige historien om brennevinsskillingen stoppet imidlertid ikke her. Brennevinsskillingen er uvanlig på flere måter. 1771 var første året for produksjon av den legendariske 1-skillingen. 

Det underlige var imidlertid at når produksjonen av mynten fortsatte i 1772, valgte man å beholde årstallet 1771. Det samme skjedde året etter det igjen. I nesten femten år holdt man faktisk på å prege mynter med årstall 1771.

Mynthistorikere mener at kongen rett og slett skjulte hvor mange kobbermynter som ble preget. 

Han fordekte dette ved at alle mynter hadde årstall 1771. Da kobberet fra brennevinskjelene gikk slutt ble det importert kobber. 

Mynthistorikere har i de senere år kommet frem til at de fleste 1-skillingene ble preget på kobber fra Sverige og Tyskland ved myntverkene i Slesvig-Holstein, København og på Kongsberg. 

Man kan ikke fastslå hvilke av skillingene som er preget på beslaglagt kobber, men mynten blir ikke noe mindre legendarisk av den grunn. Mynten går fortsatt under tilnavnet “brennevinsskillingen” og er i dag et spennende tidsvitne fra Norge på slutten av 1700-tallet med forbudstid og økonomisk krise under Kong Christian VII.

Kilde: Samlerhuset