Skrevet av Hans Bakken

​

Etter at Hokksund fikk bystatus skulle en tro at det var både nødvendig og viktig at stedet blir satt mer på kartet. Hva er da mer naturlig enn at næringslivet og ikke minst handelsstanden i langt større grad enn tidligere benyttet denne enestående sjansen til ikke bare å markeds-føre sine egne varer, men også sørge for at Hokksund blir et opplevelsessted for både turister og handlende tilreisende?

 

I et tidligere innlegg har jeg pekt på blant annet det egentlige Hokksund med sin obligatoriske Storgate. Det såkalte Gamle Hokksund hvor det før i tiden var et travelt forretningsstrøk hvor forretninger av ulikt slag lå på rekke og rad. Her hadde også banken og postkontoret sine første lokaler. Når jeg til slutt nevner boområdet Dynge med sin gamle småhusbebyggelse i et naturskjønt område og med elva som et naturlig midtpunkt, ja da ser du for deg en idyll du knapt kan finne maken til.

 

Jeg våger derfor å påstå at det fins krefter i Hokksund som er villig til å satse på denne delen av Hokksund øst og som nå ser de muligheter som åpner seg ved en fornuftig disponering av ikke minst adkomst og areal.

 

Tenkt deg, kjære leser, at du står på Hokksundbrua med blikket vendt vestover mot Hellefossområdet. Da ser du den lakserike Dramselva hvor ivrige laksefiskere på begge sider dyrker sin hobby og på grunnene midt i elva svinger fluefiskere sine stenger hvor snører og sener seiler maje-stetisk og kontrollert gjennom lufta.

 

Du oppdager også Risøra-området som stikker ut i elva med frodig vegetasjon, bare skjemmet av hensatte bilvrak, et vrak av en campingvogn og ei rønne av et hus som forlengst burde vært flammenes rov.

 

Men hvor er veien som skal bringe oss langs strandbredden fram til Hellefossen? Nei, den er ikke der! Men den bør komme snart! Allmennheten, og ikke minst funksjonshemmede, ser fram til den dagen da rullatoren, rullestolen og batteri-sykkelen kan ta seg fram langs elva for å ta del i dette vi kan kalle lakseeventyret.

​