Skrevet av Einar Mathiesen

​

De første sikre kilder som omtaler laksefisket i Drammenselva skriver seg fra Harald Gilles tid (1130-1136) hvor det opplyses at laksefisket under Djupvik (Døvik) er kommet inn under kronen, dvs. på statens hender. Av dette kan vi slutte at laksefisket representerte en betydelig inntektskilde allerede på den tid, så betydelig at kronen sikret seg eiendomsretten til fisket. 

 

Etter dette er laksefisket omtalt flere ganger opp gjennom de kommende århundrer, men stort sett i forbindelse med eiendomsforholdene til fisket. Kirken var også en lang periode inne som eiere av laksefisket i Drammenselva, men eierforholdene ble etter reformasjonen ført tilbake til kronen.

 

Vi vet fra de tidligste skriftene at flere typer redskap har vært i bruk. I et brev fra Håkon Håkonssøn (1217-1263) kan vi lese at kongen advarer bøndene mot å benytte lyster som fiskemetode, spesielt for fiskerettene på den tiden tilhørte kirken.

 

Under Magnus Lagabøtes tid (1263-1280) omtales Mælens fiske i Hellefossen, som allerede på den tiden var en så vidt lukrativ fangstmetode at kirken hadde sikret seg eiendomsretten.

 

I Diplomatarium Norvegicum fra 1336 omtales en overenskomst som Ogmund, onde på Verp gjorde med kirken. Her sier Ogmund at «jeg skal bygge opp fiskeplassene i stryket utenfor Verp og Skreppin ved Djupvik med boltverk og stein og binde det så sterkt sammen at det verken går med is eller flom»

Ogmund skriver videre at han også skal holde «våd og alt det av mitt eget fiskeutstyr ved like»

 

Det er tydelig at Ogmund her har forsøkt å forberede mulighetene for notfiske ved å bygge opp et bolverk til å ta av fra strømmen, eventuelt også for å lede tømmeret som ble fløtet i elva utenfor fiskegrunnene. Dette notfisket var mulig på den tiden fordi laksen ikke hadde noen problemer med å ta seg forbi Hellefossen.

Senere, fra rundt 1600-tallet, kom også garnfisket mer og mer i bruk. Omtrent samtidig finner vi de største antydninger om flakefisket. I en rettsak anlagt i 1665 av Mælens Laksefiskerier nevnes «och Anden Ny paa fundne biugninger med flager och Andre invensioner»

 

Med utgangspunkt i de eldste skrevne opptegnelser om laksefisket i Drammenselva må en kunne slutte at laksefisket har vært drevet aktivt og med stort sett de samme redskapstyper, i det minste gjennom det siste tusen år. 

 

Det vi har sett og delvis fortsatt ser i Drammenselva, er med andre ord en fortsettelse på en tradisjon som kan føres langt, langt tilbake i tiden.