Jens Hofgaard på Hoen
-en proprietær og hans bruk
Jens Hofgaard var blant Drammens største trelasthandlere gjennom flere tiår. Han eide sager på Ringerike, Modum og Eiker, men valgte å konsentrere virksomheten om Hoenselva i stadig større grad. Han er kjent for å ha bygget den store kjerraten ved Hoensbruket, og det var han som bestilte den berømte «Hoenspokalen» fra Nøstetangen glassverk. Men han sto også bak en omfattende regulering av Hoensvassdraget, blant annet gjennom byggingen av Himsjødammen.
De siste tiårene av 1700-tallet var en gullalder for trelasthandel og sagbruksdrift på Eiker. Det var storhetstiden til «handelspatriciatet», også kalt «plankeadelen». Best kjent er kanskje Jørgen von Cappelen, som bygde Fossesholm Herregård som et minnesmerke over seg selv. En annen av de store trelasthandlerne var Jens Hofgaard, eier av gården Øvre Hoen med underliggende herligheter, deriblant vannrettighetene i Hoenselva. Forgjengere hans hadde også utvidet sagbruksdriften ganske betydelig gjennom å overføre kvantumsbevilgninger fra sager de eide lenger opp i Drammensvassdraget. Men Hofgaard fortsatte denne strategien, og han sørget for tilstrekkelig vannføring gjennom en målbevisst og omfattende regulering av hele vassdraget.
Kart Hoen 1784 ( fra Nasjonalbiblioteket)
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
Bilde under viser en rekonstruksjon av kjerraten i Åsa (av tysk Kehrrad, 'vendehjul')
_JPG.jpg)
Humlegårder var vanlige på 1700-tallet
​
​
​
​
​
Humle (Humulus lupulus) er en art i hampfamilien (cannabaceae) som vokser vilt over store områder i Norge. Den har dessuten vært dyrket her i landet i mange hundre år. I Norden ble humle brukt til ølbrygging allerede i vikingtiden.
Det skal ha vært munkene som innførte planten i Norge. I middelalderen var ølbrygging en del av husholdningen, og humlegårder var vanlige. Landkommisjonen i 1661 påla alle jordeiere/bønder å dyrke en viss mengde humle. Humle ble brukt til ølbrygging både for å gi ølet god smak, og for å forbedre holdbarheten. Humlen inneholder et bakteriedrepende stoff.
Den er en flerårig slyngende urt som vokser raskt, og blir fort 8-10 meter lang hvert år. Bladene er store og trelappede. Stengelen ru. Den delen av planten som er over jorden visner ned hver høst. Den klatrer ikke selv men må ha noe å slynge seg etter; stokker, vegg eller espalier. Urten er enkjønnet, og ved dyrking av humle fjernes hannblomstene før hunnblomstene blir bestøvet. Hannblomstene vokser i knipper med 5 lysegrønne blomsterblader. Hunnblomstene ser ut som små kongler. Det er disse som brukes i ølbryggingen. Humlekonglene gir bittersmak som balanserer søtsmaken fra maltet, og humlens oljer gir smak og aroma til ølet. Blomstring foregår juli til september avhengig av voksested. Blomstene (humlekonglene) blir tørket før bruk.
Modell Oppgangssag
