Mattradisjoner på 1700 tallet- forskjellen mellom bønder og fattigfolk og by- og fintfolk var stor!
«Det egerske kiøkken» anno 1784
​
Da sogneprest Hans Strøm i 1784 utga sin beskrivelse over praktisk talt alle sider ved Eiker og eikværingene, var han selvsagt også innom matstellet, i kapitlet om «Huse, Husgeraad og Huus-lige Oeconomie». Dessverre er det ikke så voldsomt mye den lærde professoren skriver om dette dagligdagse emnet, og han bemerker at «deres Mad og Drikke er langt ringere, end man af deres Huusgeraad og Klædedragt skulde slutte».
Bønder og fattigfolk
​
Frokost
Brød og Brennevin.
Havreflatbrød. Brennevinen var kornrennevin fra Danmark eller Tyskland
Eventuelt
Spekesild, eventuelt mysesmør/ myseost/ annen ost for eksempel pultost på brød (havreflatbrød)
Middag
Velling av alle slag. Dvs. havrevelling på vann for de fattigste, stadig større mengder bygg eller hvete i velling med melk for de finere
Til finere anledninger: (for eksempel søndager eller tilsvarende) erter og kål, litt kjøtt, og kanskje en rotstappe av for eksempel hvitkål.
Men dette var bare for de som hadde gård med dyr nok til å slakte og jord god nok til en hageflekk. Havrevelling på vann var likevel det vanligste
By- og fintfolk
Frokost
Frokostmat var vanligvis surdeigsbrød bakt
med rug. Gjæren var ølgjær.
Pålegg var kjøtt skåret i tynneskiver,spekesild og ost, antagelig av pultost-typen.
Drikke var vin, kaffe (med mye sukker) og til slutt konjakk.
Middag
Suppe, enten av kjøtt (gjerne vilt), fisk, grønnsaker, eller alt sammen. Stekt kjøtt. Grønnsakene var gjerne stuinger eller stapper laget med fløte og smaksatt med ulike sorter krydder. Ertestuing og blomkålstappe. Etter kjøttretten fulgte vilt, aldri mindre enn to sorter.
Dessert
var det om sommeren store mengder av alle slags frukt, utenom fersken som ikke trivdes i Norge, samt søte kaker.
Rett etter middag var det kaffe og klokken seks var det te.
Klokken ni var det igjen tid for et større måltid. Det var nesten like omfattende som middag, og bestod av omtrent de samme rettene, om enn med kanskje enda større variasjon i kjøttet, fisken og grønnsakene.
Roar Dege utga i 1994 boka Christopher Hammer: Norsk Kogebog, 1793 : noen glimt av justisråden, hans samtid og hans kjøkkenBoka er basert på Hammers manuskripter og publikasjoner fra siste halvdel av 1700-tallet, og spesielt hans kokebokmanuskript fra 1793. Mat og husholdning på Hammers embetsgård Melbostad er det sentrale i boka, og Hammer tar leserne med på omvisninger på glass- og jernverk, ansjosfabrikker og sukkerhus, til Ostindias krydder og Hollands porselen.
Et eget kapittel tar for seg musikken, med noter, visetekster og eksempler på dansebeskrivelser.
Christopher Blix Hammer var en norsk embedsmann, vitenskapsmann, svindler og forfatter, kjent som «akevittens far».
